Vin har en spesiell plass i jødiske ritualer. Men hva med øl? Kan øl brukes rituelt, for eksempel til kiddush? For å finne svaret må man ta et dypdykk i tekstene. Bli med på en liten reise i ølets rolle i jødiske tradisjoner!
Daglig ofring
Det antas at øl i noen form har eksistert så lenge mennesket har dyrket korn – og i følge arkeologiske funn ble det drukket øl i Israel for hele 4.000 år siden. Alle – kvinner, menn og barn fra alle samfunnslag drakk øl. Det Gamle Testamentet har mange referanser til øldrikking: Det kan kanskje høres blasfemisk ut for oss i dag, men ifølge Fjerde Mosebok «drakk» også Gud øl. Det inngikk i prestenes daglige tjeneste å helle en porsjon øl på alteret i tempelet i Jerusalem: «Drikkofferet som hører til det første lammet, skal være en kvart hin, et offer sterk drikk som du heller ut for Herren i helligdommen. [1]»
Leser vi den originale versjonen på hebraisk, ser vi at det hebraiske ordet som brukes i det verset er shekhar. Dette blir ofte tvetydig oversatt som «sterk drikk». Denne tvetydigheten fremkommer selv i den eldgamle greske oversettelsen av bibelen, Septuaginta, der shekhar skrives som sikera (σίκερα). Dette indikerer at betydningen også har vært uklar for de tidlige oversetterne.
I dag oppfatter mange, men ikke alle, at shekhar klart og tydelig betyr øl. Hvilke andre typer sterk drikk kunne en ellers ha i tankene? For å finne svaret på dette dykker vi ned i tekstanalysens verden: Ved 21 av de 23 gangene shekhar forekommer i Tanaḳ nevnes både shekhar og vin i samme setning. Det henvises dermed til to drikker, shekhar og vin.
Tanaḳ har sin opprinnelse fra før en begynte å destillere sprit, så shekhar henviser verken til whisky eller annet brennevin. Dermed sitter vi igjen med en rekke kornbaserte øltyper -samt mjød og alkoholiserte fruktdrikker – som alle ble regnet som øl i antikkens israelittiske kultur.
Denne forståelsen samsvarer med akkadisk sikru, som til å begynne med betød kornbasert øl, men som ble utvidet til også å gjelde alkoholholdige drikker basert på honning og frukt[2]. VI bør også notere oss at Talmud ofte bruker det arameiske ordet shekhar i betydningen øl, enten det kommer fra korn, frukt eller honning.
Går vi tilbake til de daglige ofringene beskrevet i Fjerde Mosebok, ber Gud oss om å ofre en daglig porsjon øl. Dette ble ansett å være sentralt nok for jødedommen til at det ble tatt inn i den daglige oppvarmingsbønnen før shaḥarit[3].
Øl til Kiddush?!
Hvis øl var en del av den daglige ofringen, betyr det at øl har, eller kan ha, en hellighet ved seg. Vi vet at vin ofte brukes i jødiske ritualer. Kan øl erstatte vin i disse ritualene? Kan vi gjøre kiddush fredag kveld på en boks fatøl?
En av de mest kjente rabbinerne fra Talmud, rav Pappa, mente at vi kan gjøre kiddush og havdala på øl. Han mente til og med at det å drikke vin når en kunne drikke øl, var et uttrykk for sløseri, og et brudd på det bibelske forbudet mot meningsløs ødeleggelse, bal tashḥit[4].
Her bør det nevnes at rav Pappa eide et stort bryggeri i Babylon, jo mer ølforbruket økte, desto rikere ble han[5]. Det betyr ikke nødvendigvis at vi skal avvise hans mening, men ta den i betraktning når vi vurderer ulike talmudiske argumenter opp mot hverandre.
De lærde i den tidlige middelalderens Babylon (geonim) tillot å gjøre kiddush på øl både på kveldstid og dagtid. Rosh (1250-1327) hevdet derimot at øl kun var tillatt til kiddush på dagtid eller til havdala, men ikke fredag kveld. Rambam (1135-1204) var enda strengere og fremholdt at kun vin skulle brukes til kiddush.
Yosef Karo (1488-1575) tar opp denne debatten i Shulchan Aruch, og ser ut til å være enig med Rosh[6]. Også Israel Meir Kagan (1839-1933) støtter Rosh i sitt monumentale verk Mishna Brur der han hevder at andre typer drikke enn vin kan brukes til kiddush på dagtid og havdala. Dette er også den normative askenasiske praksisen i dag[7].
Påbudet om kiddush sagt over vin fredag kveld antas å være av bibelsk opprinnelse. Påbudet kan spores tilbake til De 10 bud, som ber oss om å huske og helliggjøre Shabbat[8]. Mens tradisjonen for bruk av vin til kiddush på dagtid og til havdala anses å være rabbinsk innstiftet, vi kan derfor tillate oss en mer liberal praksis.
Faktisk kan vi, i henhold til noen kilder, gjøre kiddush på dagtid og havdala på nesten enhver kosher drikk, bortsett fra vann. Andre mener at også andre alkoholholdige drikker som er populære i storsamfunnet der en gjør kiddush, kan brukes. Så kanskje kan vi bruke akevitt i Norge, mens øl kan brukes overalt!
L’CHAIM! SKÅL!
Uansett om man foretrekker mørk porter, fruktig IPA eller frisk pilsner – hver gang glasset løftes og det sies l’chaim, skål, eller cheers, er det en fortsettelse av en lang tradisjon som stammer fra det jødiske tempelet, Talmud og de senere generasjoner jøder. Avslutningsvis er det viktig å påpeke at selv om jødedommen ikke har noe imot alkoholbruk generelt, forbyr den helt klart beruselse – med et mulig unntak for purim.
L’chaim, l’chaim!
[1] Fjerde Mosebok 28:7-8
[2] Akkadisk er et utdødt semitisk språk som ble brukt i Mesopotamia i nesten tre tusen år frem til ca. 200 evt
[3] Shaharit er navnet på morgen gudstjenesten i jødedommen
[4][4] Talmud Bavli, Shabbat 140b
[5] Talmud Bavli, Pesachim 113b
[6] Shulchan Aruch er en bok med tolkning av jødiske regler som ble skrevet av Joseph Karo i Safed, Israel, i 1563
[7] Mishne Brura 272:27
[8] Andre Mosebok 20:7
